Hvitt lys bølgelengde

Jauda, hvitt lys er lys bestående av alle synlige bølgelengder. Hvis du tar en titt på formelen for gitterdiffraksjon, så ser du at den avhenger av bølgelengden. Så du kan se at maksima for lyset varierer med bølgelengden.

Det bør jo fortelle deg noe om hva slags mønster du vil se. En fullstendig hvit overflate reflekterer alt synlig lys som treffer den, uavhengig av bølgelengde (av denne grunn kalles hvitt noen ganger for en akromatisk farge). En overflate som reflekterer like mye av alle bølgelengder , men som .

Regnbuen inneholder alle fargene i fargespekteret. Grunnfargene tilhører fargespekteret, men noen farger og nyanser består av flere enn én bølgelengde og finnes derfor ikke i fargespekteret (og dermed ikke i regnbuen). Eksempler er farger som hvit , rosa . Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling. Stråling ved ulike frekvenser ( bølgelengder ) har svært ulike fysiske (og praktiske) egenskaper. Både radiobølger, lys og gammastråling er ulike typer elektromagnetisk stråling i det elektromagnetiske spekteret.

Bufret Lignende Når du fører markøren over det mørke feltet over vil den hvite flekken deles opp i et spekter. Det er to metoder som kan brukes til å spalte hvitt lys i ulike farger.

Enten bruker man prisme hvor lys bøyes to ganger i samme retning. Prisme, fargene splittes opp. Hvitt lys med alle farger. Varm, glødende hydrogengass sender ut lys med bestemte bølgelengder.

Vi får et emisjonsspekter. Når hvitt lys sendes gjennom kald hydrogengass, vil lys med noen bølgelengder bli absorbert og dermed mangle i spekteret. Dette gjelder først og fremst for bølgelengder i det synlige området.

Det klassiske eksperimentet som viser dette, er Newtons lysstråle gjennom et glasspris- me. Vanligvis blir dette eksperimentet gjen- gitt som om man sender lys gjennom et pris- me, og vips har man et spekter. Lys med en gitt bølgelengde gir anledning til en bestemt reaksjon i enkelte av netthinnens sanseceller (tappceller). Det blir sendt et signal bakover til hjernen gjennom synsnerven, og i hjernen blir dette signalet oppfattet som et fargeinntrykk.

Synlig lys er stråling med bølgelengde mellom 4og 7nm og den enste strålingstypen øynene vår kan oppfatte. ROGGBIF er en huskeregle for alle fargene i det hvite lyset fra sola. Mikrobølger har lenger bølgelengde enn synlig lys og benyttes blant annet i mikrobølgeovn og satelittbasert kommunikasjon.

Lys kan bøyes og endrer retning når det treffer materiale med ulik massetetthet, for eksempel vann eller glass. Lys er den delen av det elektromagnetiske spekter som øynene våre kan oppfatte. Dette er lys som har en bølgelengde på 400- 7nm.

Sola og glødelamper (vanlige lyspærer) gir et kontinuerlig fargespektrum, mens lysende gasser gir linjespektre.

I tabellen er det listet opp en del gasser og bølgelengden til noen spektrallinjer de sender ut. Kan du bruke tabellen til å identifisere gasser som sender ut nordlys og en gass som finnes i lysstoffrør? Røntgenstråler har kortere bølgelengde enn synlig lys. Strålene går gjennom kroppsvev, men ikke skjelettet. Ved å sende røntgenstråler gjennom kroppen kan en få et skyggebilde av skjelettet.

Stråler med litt lengre bølger enn synlig lys kaller vi infrarød stråling. Bølgelengden for synlig lys ligger mellom 7nm (nanometer, milliarddels meter ) for rødt lys og 3nm for blått lys. Andre ganger kan det være.

Men videokameraer og film kan ikke tilpasse seg og vil alltid gi fargefeil, slik at en gjenstand som ser hvit ut for øyet, ikke vil bli gjengitt som hvit. Lærebok: den du brukte i mineralogi. Lite antall forelesninger. Mange praktiske øvelser. En tynn, hvit lysstråle blir sendt gjennom et prisme.

Lysstrålen endrer retning, den blir brutt. Lys med mindre bølgelengde blir brutt litt mer enn lyset med større bølgelengde. EM-stråling Radioaktiv stråling Ioniserende stråling Infrarød stråling. Det kan også bety at reinsdyra er flinkere til å navigere i et landskap som for oss virker hvitt og konturløst. Lys er elektromagnetisk stråling og kan oppfattes som bølger.

Det synlige lyset , altså lyset som mennesker oppfatter, har bølgelengder på mellom 4og 7nanometer. Du kan se for deg regnbuen. Halogenpæren har et hvitt lys og kaster derfor hvitt lys på gjenstander. Glødepæren har mange gule og røde bølgelengder i sitt spekter og kaster derfor et mer gyllent og varmt lys.

Lavenergipæren har et begrenset spekter med flere grønne og gule bølgelengder , og er dårlig egnet til å gjengi fargene i omgivelsene.