Gassplanet

Hovedartikkelen for denne kategorien er Gasskjempe. Gassplaneter eller gasskjemper er planeter som . Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet , er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate. Gasskjempene kan likevel ha en fast kjerne, men det finnes ingen veldefinert faseovergang som for eksempel mellom jordens atmosfære og.

Jupiter er den største av gassplanetene. Hvordan bestemmer vi da hvor overflaten begynner?

Astronomene har funnet en alternativ metode. By Masses_of_gas_giants. Begoon – This file was derived from Masses of gas giants. For at et himmellegeme skal kunne kalles en planet, må det ha form som en kule, og det må gå i bane rundt en sol. Steinplaneter og gassplaneter.

Vi deler planetene inn i to hovedgrupper: steinplaneter og gassplaneter. De fire første planetene, er Merkur, Venus, jorda og Mars. Alle har en fast overflate av stein, og kalles .

I ukens astronomisk skal det handle om gassplaneter. En gassplanet mange ganger større enn Jorden kan dermed dannes over et tidsrom, som astronomisk sett, er uhyre kort. Mye tyder på at Mayer og Quinns teori kan gi en god beskrivelse av hvordan . Den har en tykk gul atmosfære. Saturn har mange måner Titan er størst.

Forskere tror at Titan ligner på jorda den gangen livet oppsto bare at den er mye kaldere. Rundt Uranus er det et skybånd som går svært fort svake ringer. Neptun Den åttende planeten fra sola. Består av: is,stein hydrogen og helium. Terrestriske eller stein-planeter: Merkur, Venus, Jorden og Mars: De terrestriske planetene er primært sammensatt av stein og metaller og har relativt høy middeltetthet, langsom rotasjon, harde overflater, ingen ringer og få naturlige satellitter.

Forskjellen mellom en indre rotasjonsperiode og. Gassene blir tettere og tettere jo lenger inn mot sentrum av planeten vi kommer. Det er ganske fargerikt. Kan det hende at det finnes gassplaneter der ute med lav tyngdekraft, noe som minner om vår atmosfære i overflatelagene? Eventuelle kolonister kunne flyte rundt på toppen, og ha alt de trengte av oxygen, Cotil seg selv om sin egen matproduksjon, i tillegg til andre nyttige . Enceladus, med en diameter på 5kilometer, har et kupert terreng – sletter, kratre, sprekker og høydedrag.

Men romsonder har også . Denne gassgiganten består av cirka prosent hydrogen, prosent helium og små mengder andre gasser.

Ytterst danner gassene en atmosfære. Lenger inne er gassene flytende, helt innerst finnes de i metallisk form. Temperaturen går fra ca.