Garving med bark

Ved å lage en log av bark kan en også garve skinne, fordi mange typer bark inneholder garvesyre. Mest brukt er bjørkelog og seljelog. Etter at huden er skrapet ren på kjøttsiden er turen kommet til selve garvingen. Blant de tradisjonelle måtene å gjøre dette på er garving med urin, fettgarving, barkgarving og garving med alun. Lotta garver mest med fett og bark.

Her i Skovstuen garver vi mange geit, får og hjort.

Samt fiskeskinn som har sin egen siden. Etter noen dager skiftes væsken ut med avkok nr 2. Bruk en skrubb eller svamp for å påføre barkvesken på skinnet. La skinne tørke noe før det påføres igjen. Regn med at skinnet skal skrubbes 2- ganger pr dag i noen dager. Mellom hver skrubbing strekkes skinnet slik at det ikke stivner.

Når skinnet er ferdig gjennomgarvet testes med å klippe en bit . Eikebark var regnet for å være best, men både bjørk og selje var alminnelig brukt.

Når en hud skulle barkes (til skolær, sålelær og annet), var den enkleste framgangsmåten og den som bøndene stort sett . Garving av skinn og lær. Ved garving blir hudene behandlet med garvestoffer fra bark , med mineralstoffer eller med fett, eksempevis tran. Storviltjakt innlegg 14.

Rapporter et annet bilde Rapporter det støtende bildet. Aluminiumsulfat er en mildt syrlig oppløsning som også virker astringende (sammentrekkende). For å skrive om dette tema kjenner jeg at jeg har behov for en aldri så liten forsvarstale. Jeg er svært glad i dyr, der iblant kaniner. Jeg hadde kanin fra jeg var år til jeg var ca 15.

Her kan du fyse skinnet igjen hvis du vil. Legg de rensa skinna i en balje med vann. Kok opp bark i en kjele og la det småkoke så lenge du gidder, la det bli lunkent. Tilsett noen kopper av laken oppi skinnene og . Allerede i oldtiden ble det brukt stoffer fra bark , bær og blader til å garve lær.

I dag brukes for det meste kjemikalier. Logarving (rødgarving), vegetabilsk garving , med naturlige, vegetabilske garvestoffer. I eldre tider la man gjerne de forbehandlede huder i bassenger med opphugd garvebark og vann. Først bruktes en svak garvestoffløsning (lite bark ), som etter f.

Håndverk på naturens egne premisser. Hos Jutulskinn lages alle skinnprodukter med hendene og kun med naturmaterialer som hjelpemidler til garving og farging av skinn. I tradisjonell garving brukes ikke kjemikalier, kun naturlige råstoffer som bark , bålrøyk og fett fra dyrets hjerne. Den naturlige tilvirkningen er . Barkgarving: Vi starter med å skrape fiskehud slik at den blir fri fra all fiskerester og skjell. Det kan brukes nedfrossene fiskehud eller fra fersk fisk.

I denne metoden bruker vi garvevann av selje som først må skrape fra treet og så koke. Bedriften har i lang tid slitt med å få tak i skinn til sine håndverksprodukter. Det løser de ved å bygge sitt eget garveri. I boken får du oppskrift på hvordan du selv kan garve dine fiskskinn med ingredienser fra hverdagen som for eksempel olivenolje, rapsolje, såpe og bark. Boken inneholder også mønstre og eksempler på hvordan man syr i fiskeski.

Det dannes bindinger mellom bindevevsfibrene slik at skinnstrukturen blir fiksert. Det er viktig at denne prosessen ikke skjer for hurtig, for da kan lommer med fuktighet stenges inne i skinnstrukturen og gi grunnlag for forråtnelse. Bark har vært mye brukt til barking av fiskegarn og til garving av huder og skinn. Eikenøt ter har til en viss grad vært anvendt som fôr, særlig til griser.

Som frittstående tre får det gjerne en vi åpen krone. Selje kan bli 10–meter høg og .